For en radiostasjon, vil man fra 2005 forholde seg til følgende digitale transmisjonsformer:

Bemerk at flere av systemene bruker også andre kodeker, men denne listen viser hvilken lydkodek som er mest benyttet i de digitale radiostandardene.

Les mer om dem på denne siden!

Det finnes nå en rekke digitale radioteknologier internasjonalt, felles for dem alle er at de som regel ikke snakker sammen og forstår hverandre. Når det gjelder terrestrielle digitale radiosystemer, finnes det nå syv forskjellige systemer man kan benytte: DAB, DAB+, IBOC FM (HD Radio), IBOC AM, DRM, DRM+, FM extra.

Ingen av systemene må sies å ha en nevneverdig suksess fordi det er bare i begrensede områder og land hvor man har fått solgt noen apparater. Hva dette skyldes kan være uavklart, men teknologiene er egentlig bare en videreføring av et tradisjonelt medium med noen tilleggskanaler/tjenester.

DAB "versjon 1" benyttes i England, Danmark og Norge og her har jo salget i England vært brukbart, men selv i England har man måttet justere estimatene for DAB radio salget. For Norges del har også salget vært labert, selv om det benyttes litt spesielle midler til å påstå at DAB er en "suksess". Et godt eksempel på dette er at man sier at 11,8% av Nordmenn har en DAB radio, så står det videre at dette er Nordmenn med tilgang. Enkelt regnestykke tilsier da at man beregner at hver DAB kjøper er en husstand og da beregner man tre personer pr. husstand. Da er det reelle tallet rundt 5% som faktisk har DAB radio, noe som i seg selv er ganske svakt.

Det er ikke bare i Europa tradisjonell digitalradio feiler: Også USA opplever at HD radio er "low sell".

Ofte opplever man at tradisjonell tankemåte blir utfordret av nye teknologier som går lenger enn tradisjonelle mediekanaler og dette bidrar bl.a. internett til.

Systemet baserer seg på enfrekvensnett og 2 Mbps er maks pr. kanal, da halvparten benyttes til korreksjonsdata, blir resten benyttet for radiokanalene.

DAB består nå av to versjoner:

DAB "versjon 1"
DAB "versjon 2" som kalles DAB+

Pluss DMB som er audio/videosystemet til DAB.

DAB versjon 1 var i to tiår vært det eneste digitale alternativet for digital radio i Europa, ulempen med DAB har vært de høye investeringskostnadene målt opp mot lav kost/nytte.

DAB versjon 1 benytter MPEG 1 Layer II som lydkoding og Viterbi algorithmen for feilkorrigering. For å oppnå samme arealdekning som FM, må man med DAB versjon 1 benytte høyere effekter (lik effekt som dagens FM nett har) eller flere mindre sendere for å fylle opp "hull" i dekningen.

Selv om DAB versjon 1 er det digitale nettverket som har størst utvalg i mottakere og var i sin tid et robust system basert på teknologien man da hadde tilgjengelig, har man kun hatt en begrenset suksess med de såkalte "kjøkkenradioene". DAB ble faktisk favorisert av bilindustrien fra starten, noe disse videoklippene fra YouTube viser:

Følgende land benytter DAB versjon 1:
England
Danmark
Norge
Sveits

Følgende land kommer etter all sannsynlighet til å benytte DAB versjon 2, DAB+:
Australia
New Zealand
Kina
India
Nederland
Tyskland
Italia
Malta
Ungarn
Tsjekkia
Israel
Kuwait
Malaysia
Canada

(Basert på hvem Factum har fått ordre fra)
 

DAB+, ofte omtalt som DAB versjon 2, gir betydelige bedre egenskaper enn versjon 1, noe World DMB omtaler i dette dokumentet. DAB+ har betydelig bedre geografisk dekning enn DAB versjon 1. Dessuten er "zappetiden", tiden det går mellom å skifte radiostasjon vesentlig redusert med DAB+.

Når signalet blir dårlig inn på mottaker med versjon 1, vil lyden bli redusert og noen vil oppleve "bobling. DAB+ fjerner dette problemet og man vil høre lyden helt til den faller ut.

En typisk misforståelse som dokumentet fra World DMB påpeker: Noen av dagens DAB mottakere vil kunne motta DAB+, men de vil aldri ha mulighet for å dekode dem.

Frankrike skal benytte DMB som radiostandard. Frankrike benyttet alltid spesielle standarder... bl.a. Secam for analog TV.

World DMB hjemmeside

IBOC DAB, eller HD Radio som det nå heter benytter dagens FM frekvenser, men sender digitalt ved siden av det analaoge signalet. Enfrekvensnett er mulig med dette systemet, og en digital FM frekvens kan formidle 4 forskjellige radioprogram.

USA opplever mange av de samme probleme man har hatt i Europa: Salget av HD radioer tar ikke av og salget er svært begrenset. Man prøver forskjellige metoder for å få løst dette problemet. Men folk er vel fornøyde med det de har.

HD Radio er i likhet med DAB, et system som krever helt nye investeringer i form av sendere og infrastruktur. Dette kan være svært upraktisk.

HD Radio bruker nå formatet HDC som er en spesiell variant av aacPlus. Tidligere har HD Radio brukt PAC og AAC.

Innføringen av digital radio i USA gikk ikke smertefritt fordi man startet med en lydkodek som viste seg svært lite robust for mobile løsninger. Systemet heter PAC (Perceptual audio encoding). Det er bare Sirius Satellite radio som bruker dette systemet i dag, med en modifisert utgave.

Etter at man også feilet delvis med bruk av AAC formatet, har nå ibiquity laget sin "egen" lydkodek som kalles HD Codec (HDC). Dette er egentlig aacPlus "låst" til faste båndbredder.

HD Radio hjemmeside

På verdensbasis, er DRM nå standard for kortbølge og langbølgesendinger. USA har sin egen standard for mellombølge basert på AAC formatet, mens DRM blir  standard på mellombølge i Europa og sannsynligvis Asia og Australia.

Systemet baserer seg i hovedsak på lydstandarden AAC og aacPlus, men kan bruke lydstandarder som gir bra talegjengivelse. HD Radio i USA bruker kun AAC på mellombølge, men AAC virker ikke så bra ved lave båndbredder og stereolyden er svært dårlig. Dette er "løst" i DRM systemet med versjonen aacPlus som er av svensk opprinnelse.

DRM er utviklet for at man skal kunne bruke eksisterende sendere og samme frekvens.

Det er vedtatt en utvidelse av DRM opp til 120 MHz. Dette vedtaket ble fattet i mars 2005.

Dette betyr at DRM vil kunne tilby en oppgradering for FM-båndet samt gjenbruk av TV kanalene i bånd I. Teknologien for oppgraderingen av FM båndet, er noe uklar, men man satser på at det digitale signalet skal kunne disponere 50-100 kHz ved siden av eksisterende FM signal. Det vil gi rom for radioer som kan sende på rundt 200-300 kbps i aacPlus-formatet. Siden aacPlus kan gi bra lyd ved 32 kbps, vil det si et større utvalg av radioer på dagens FM-bånd. Merk at aacPlus har bedre lydgjengivelse enn MPEG 1 Layer II og bruker prosessorer som er betydelig kjappere enn prosessorene brukt i DAB.

Hvis du vil høre lydkvaliteten på aacPlus, kan du gå inn på Tuner2 (Drevet av Robert Orban).

DRMs hjemmeside.

Siden mange av dagens digitale systemer betyr millioninvestering i nye nett og nytt utstyr, glemmer man ofte at det finnes flere milliarder i FM-sendere. Ofte er brukere så små at de knapt har råd til engang å leie linje til DAB.

Dermed har FM eXtra kommet som en svært hyggelig løsning: Sett opp en PC, koble til denne til SCA-inngangen på senderen og vips så er man digital!

Flere amerikanske produsenter av FM sendere har nå bestemt seg for å integrere FM eXtra løsningen i sendere de selger (Gjelder BEXT og Armstrong).

FM eXtra bruker FM frekvensen og ledig kapasitet som finnes på bærebølgen, her finner vi RDS og DARC. For Europeiske radioer tilbyr systemet 48-128 kbps i aacPlus formatet avhengig av digital modulasjonsform. Instilling av dette systemet, krever egne sidebånds-mottakere.

FM eXtra hjemmeside

Internett

Siden internett hverken krever konsesjon eller har noen begrensninger i form av reguleringer, er dette et medium som i sterkere grad ser ut til å ta over mye av dagens konvensjonelle tele og medietrafikk. Men vi må nok allikevel beregne en overgang som tar 2-4 generasjoner før internett har faset ut "dagens" teknologier.

Det første systemet for streaming via internett, var det Real Audio som presenterte. Microsoft lanserte senere sin gratisversjon som gjorde det omtrent gratis å sende via internett. Men Real Audio er nå plutselig standard for streaming via mobile nettverk (3G i dette tilfelle).

Denne utviklingen har tatt tid, men teknologien gjør dette svært rimelig og gunstig for produsenter av radioapparater. Flere produsenter av DAB radioer har nå begynt å lage WiFi modeller av populære DAB radioer. Dette er en naturlig utvikling siden WiFi faktisk er mer utbredt enn DAB. Produsentene utvider horisonten med å lage slike radioapparater.

Men det er ikke bare DAB radio produsenter som lager radioer med internett. Både Yamaha, Denon og Onkyo lager nå hjemmekino mottakere med støtte for radiomottak via internett. Faktisk kan man sende radiostasjon i 7.1 lyd til slike mottakere via internett!

Betegnelsen for slike mottakere som kan motta radio via internett er "Internet Radio Device".

Selv om WiFi radioer i all hovedsak vil finnes hjemme hos folk, er det nok bare et spørsmål om tid før vi finner internett radio i bilene.

En typisk tradisjonelt argument er at "jeg kan jo ikke ta med internettkabelen på stranda", men faktum er at  mobilnett basert på internett vil spille en rolle i fremtidens mobile radioverden. Spesielt er Nokia svært klar over dette, men det har vært krevende å få til nye løsninger. Men den dagen noen lager en bilradio med internettstøtte, er dette løst.

Programvaren for å streame til 3G-nettverket har en relativt lav kostnad og serveren kan lastes ned gratis.

3G gir streaming av lyd og bilde til mobilen og dette koster penger for enkelte brukerene via dagens mobilnettverk. Faktum er at her i Norge har vi vært svært heldig med fastpris på internettrafikk via mobil, er det annerledes i utlandet. Her kan dataprisen være svært høy. Men når internett blir "vanlig" i en mobiltelefon, vil dette være løst. Vi snakker ikke OM det skjer, men NÅR det skjer.

Målet hans var å nå markedene i Afrika og Asia via satelittradio. Mange av disse landene har dårlig infrastruktur og radio via satelitt kunne være en god mulighet for å bringe kunnskap til disse verdensdelene. I hovedsak var målet å formidle radiokanaler som kunne brukes i undervisnings-sammenheng. Sendingene ble i starten formidlet gratis, men nå krever også WorldSpace at brukere tegner abonnement

World Space har to satelitter i operasjon: AsiaStar og AfriStar. De hadde også planer og lisenser for Latin Amerika, og satelitten AmeriStar var planlagt for dette formålet. Dette området blir nok tatt over av XM Radio, for World Space planlegger at denne satelitten blir endel av et europeisk system.

World Space bruker MP3 som lydstandard, men vil i forbindelse med etablering i det Indiske markedet, bytte lydstandard. World Space vil nå bruke aacPlus.

Besøk hjemmesiden til WorldSpace

Men allikevel:

XM Radio er nå det ledende systemet for kringkasting av radio via satelitt i USA. XM konkurrerer med Sirius Satelite radio, men leder overlegent.

Det som er spesielt med satelittradio kontra konvensjonell terrestriell radio, er at man tilbyr over 100 reklamefrie radiokanaler mot at man tegner et abonnement. Dermed gir man lyttere det samme som terrestriell radio, men i tillegg slipper man reklamen.

Satelittradio er også avhengig av bakkesendere, og for å dekke skyggepartier og tunneller suppleres det såkalte "gap fillers" for å gi lytteren sammenhengende dekning.

XM Radio bruker aacPlus som lydstandard.

Sommeren 2005, kjøpte XM Radio aksjemajoritet i World Space. Med dette kjøpet sikter XM seg inn på det Indiske markedet i første rekke. Deretter vil XM bruke World Space til å sende satelittradio til Kina for deretter å satse på Europa sammen med World Space. I Europa må man nok krige både mot dem som støtter DAB og en rekke andre aktører for satelittradio (Bl.a. Inmarsat og SES Global: Europe MAX). Men grunleggeren avWorld Space har patentet og vil uansett være den som tjener på nye satelittradiosystemer.

Besøk hjemmesiden til XM Radio

Sirius Satellite radio bruker PAC som lydstandard. Dette er den samme lydstandarden som ble "vraket" av Ibiquity for HD Radio.

Besøk hjemmesiden til Sirius!

Det spanske selskapet Ondas Media har søkt og fått frekvenser til satellittradio i Norge. Vi kan i løpet av 2008 forvente de første resultatene fra Ondas Media.

Siden Europa er mer nord fra ekvator enn USA, kan man ikke bruke geostasjonære satelitter.Ondas Media vil benytte lavbane satelitter sammen med noen bakkesendere.Dette gjør at man kan få god dekning i Europa, men ikke så bra dekning utenfor Europa.