Radioens Gullalder

Radiodekningen av Norge ble total og lytteroppslutningen om enkelte programmer fra NRK var formidabel. NRKs kringkastingshus stod ferdig i 1945 og antallet ansatte og sendetid steg.

Kaare Fostervoll overtok som kringkastingssjef i 1949 etter Olav Midttun. Igjen var en sjef hentet fra Arbeiderpartiet. Fostervoll styrte NRK i tråd med regjeringens og stortingsflertallets linje.

Programmene som NRK sendte, var plutselig blitt samtaleemnet blandt folk flest. Nyheter, musikk, underholdning, barnetimen og undervisning. Det var mye radioen ga på den tiden. Sendetiden ble utvidet fra 9 timer på slutten av 1940-tallet til 12 timer i 1960. Antallet ansatte i NRK var 160 i 1945, men staben økte og i 1960 var det 455 som hadde radioen som arbeidsfelt.

Sendernettet ble utvidet og flere mellombølgesendere ble satt opp. I tillegg kom ti såkalte "kraftlinjesendere", kvaliteten var dårlig.

Men på midten av 50-tallet ble de første FM-senderene satt i drift. Disse senderene var billigere og enklere enn AM-sendere, dessuten var lyden betraktelig bedre.

Radioen som folkeopplyser stod fortsatt høyt i kurs, det hadde også sammenheng med hvem man rekrutterte. De fleste programmedarbeiderene var nemlig filologer! Før 1945 var det bare to medarbeidere som ikke var filologer! Denne trenden fortsatte gjennom hele 60-tallet. Først på 70 og 80-tallet ble det rekruttert journalister.

FJERNSYNET KOMMER!

Den store trusselen kom fra fjernynet. På kveldstid mistet pluteslig radioen markedsandeler. Som svar på dette, var BBC først ute med formattering blandt statskringkastere (Merk at Radio Luxembourg var første formatterte radio i Europa).

Formattering er radio rettet mot bestemte målgrupper. På godt norsk kalles det "profilradio".

BBC var først ute med "Home Service" og "Light Programme". Sverige etablerte sitt P2-nettverk i 1955 og den meget formatterte P3 ble bygget ut i 1964 med sendestart i 1965.

Europeisk kringkasting var også inne i en regionalisering på 60 og 70-tallet. Dette medførte til egne regionsendinger rundt omkring i Europa og satsningen på distriktsendinger i Norge på 70-tallet.

Radioen tapte terreng når fjernsynet kom, men den fant nye oppgaver i både USA og Europa. Musikken ble plutselig viktig i radio. Men NRK har fremdeles bare en kanal som sender de samme programmer og lyder likt. -Inntil NRK P2 startet i 1982.

Man forventet at satsningen på fjernsynet ville gå utover radiotilbudet, men fra 1965 til 1977 økte radioens budsjett fra 14 millioner til 57 millioner.

Salget av radiomottagere fortsatte å stige, til tross for fjernsynets inntog. Her var prisen og programtilbudet avgjørende.

Det var altså i forbindelse med fjernsynets inntog at man tok i bruk formattering av statlige Europeiske radioer.

De kjente piratradioene som Radio Luxembourg og Radio Caroline er utvilsomt de radioene som gjorde at BBC måtte ta i bruk formattering. Selv om BBC valgte å "tråkke" ned disse radiostasjonene, var de populære og bidro til det økte salget av radiomottagere, selv om fjernsynet hadde ankommet.

På begynnelsen av 70-tallet ser vi antydninger til at NRKs monopol er i ferd med å forsvinne. Distriktsendinger blir etablert av NRK og man gir tillatelse til radiodrift for et fåtall studentradioer.

[ Monopolet faller! ]