Året 1971 fikk regjeringen lov til å gi andre enn NRK tillatelse til å drive begrenset kringkastingsvirksomhet. 

I perioden fra 1975 til 1981 ble det gitt 11 slike begrensede tillatelser, hovedsaklig til skoler og studentradioer.

Dette var starten på en ny æra innen kringkasting i Norge. NRKs monopol var brutt allerede i 1975.

Problemet i Europa, var at myndighetene ville ha makt over radioen. Ettersom senderene ble sterkere, økte myndighetenes utålmodighet om å få kontroll over eteren. Dette medførte at lokale sendinger måtte vike for rikssendinger.

 I USA har det alltid vært regionsradioer. Det skyldes at den kommersielle tradisjonen stod sterkt overfor sentraliseringene på 1930- og 1940-tallet.

Da fjernsynet kom, begynte Europa å etablere statlige regionsradioer for å møte konkurransen. Det er for dyrt å etablere regionale TV-sendinger, slik at radioen kunne konsentrer seg regionalt og vinne nye markedsandeler.

Denne satsningen skulle også komme til Norge på 70-tallet, da distriktskontorene ble utbygget. På slutten av 70-tallet hadde 11 distriktskontor tre daglige sendinger. Det ble rekruttert journalister til distriktene og ikke filologer som NRK sentralt hadde satset på.

[ Nærradio ]