|
Title 5
Title 6
|
|
 |
| Perioden 1993-1999 |
| GENERELT OM DENNE PERIODEN |
| På
1990-tallet fikk Norge to nye riksdekkende radiostasjoner, dette
gikk solid utover nærradioene som tapte både markedsandeler og
lyttere. Mange dyktige programskapere ble også rekruttert fra
nærradioen til Petre og P4.
Det
største probleme i denne perioden, var at Petre og P4 tok i bruk
sine høyeffektfrekvenser, mens nærradioene slet fortsatt med lave
effekter.
Radio
1 skilte seg senere ut som ren storbyradio for å kunne konkurrere
med P4 i de store byene, dessuten etablerer franske NRJ seg i Norge, med
oppkjøp av Radio Oslofjord. |
| NRK P3 |
| Som et ledd i at Norge fikk en rikdekkende kommersiell
radiokanal som var svært målgruppeorientert, ønkset NRK å skille
sine radioer ut i et tre-kanal system.
P1 skulle bli distriktsradio og hovedkanalen i NRKs trekanalradio.
P2 skulle formidle kultur og underholdning mot en smal
lyttergruppe
P3 ble etablert for å vinne de unge. Disse lytterene kom i
hovedsak fra nærradio.
Etter planen skulle Petre etableres før P4, men pga. forsinket
senderbygging, kom Petre på lufta 3.oktober 1993.
|

|
|

NRKs hovedkvarter i Trondheim (Foto: Morten Antonsen) |
Hovedkontoret til P1 og Petre ble lagt til NRKs kontor på Tyholt,
mens P2 ble flyttet til Oslo.
Fra Tyholt sendes også distriktssendinger for Sør-Trøndelag.
Dessuten sendes lillebroren til Petre, mPetre fra Tyholt. For å
lese mer om mPetre, må se inn i fremtiden!
|
| ETABLERINGEN AV P4 |
| Konsesjonen til Norges riksdekkende radiostasjon, P4,
gikk til Radio Hele Norge AS. Det var to søkere til konsesjonen hvor den andre søkeren var
Radio 1 Norge ved Alf Lande og Ole A. Sæther
Sendingene til P4 Radio Hele Norge startet den 15. september
1993.
Som Norges første gjennomførte formatterte radiostasjon, stakk
P4 av med de fleste nærradiolytterene. |

|
| NÆRRADIOEN TAPER
TERRENG |
| |
Som følge av etableringen av Petre og P4, taper
nærradioene terreng. Med sendere opp mot 10 000 watt og utstrålt
effekt på 120 000 watt mot nærradioenes 100 watt, sier det seg
selv hvor vanskelig kår som finnes.
Dessuten tar P4 betydelige beløp fra nærradioenes
reklameinntekter. For mange annonsører er et riksdekkende medium
mer fristende enn lokale medier.
En av årsakene til P4s suksess er et grundig forarbeid med
kartlegging av målgruppen. Når P4 fant sin målgruppe, fant man
også musikken som passet til målgruppen.
Dette kalles formattert radio, radio som spiller en bestemt
musikkgenre for å nå sin målgruppe. |
| MARKEDSANDELER RADIO I 1994 |
|

|
| Kommentar til markedsandeler:
Fortsatt er P1 markedsledene. Men P4 har tatt betydelige
markedsandeler fra nærradioene. Som du kan se her, så er taperen
P2, mens Petre har funnet sin markedsandel på 12%. Når NRJ kom på
markedet i 1998, falt Petres markedsandel til 9%. Årsakene til
P2s lave markedsandel, er at P2 ikke har en kommersiell profil. De
henvender seg til en begrenset målgruppe. |
| RADIO 1 BLIR
STORBYRADIO |
| På begynnelsen av 90-tallet, ble Radio 1-nettverket
etablert. Hovedmålet var å hjelpe radioer økonomisk, samt levere
et programtilbud som tiltrakk seg flere lyttere. I 1996 valgte Radio 1 og skille seg ut som ren storbyradio fordi
hovedeieren Norsk Aller tapte mye penger på de små radioene som de
"hjalp" økonomisk.
Radio 1 markerer seg historisk ved å bli en storbyradio, det var
nettopp slik Kringkastingsselskapet gjorde den første tiden. Nemlig
å satse på storbyene. Dessuten selger Norsk Aller 50% av sine
eierandeler i Radio 1 Norge til den amerikanske mediegiganten Clear
Channel Communications. |

|
| NRJ INN I NORGE |
|

|
1998 er året da franske NRJ kommer seg inn i Norge.
Godt hjulpet av sine svenske kolleger, blir Radio Oslofjord til NRJ.
NRJ posisjonerer seg som ledende innen målgruppen 12-34 år og
Radio 1 Oslo taper sine markedsandeler i denne målgruppen, men
vinner dem tilbake ved å etablere ungdomsradioen The Voice. |
|
|
|