Selv om det kan virke som radio alltid har vært en del av samfunnet i flere århundrer, er radio som medium knapt 100 år gammelt. Det foregår fortsatt en debatt om hvem som virkerlig er "radioens far". Det er flere kanidater til akkurat den tittelen, disse kanidatene tar oss faktisk helt tilbake til det 19. århundre. 

Fysikeren James Clerk Maxwell skrev den teoretiske eksistensen av de elektromagnetiske bølger, som senere skulle benyttes til radiooverføring. Den tyske forskeren Heinrich Hertz var den første til å prøve ut Maxwells teori i praksis.

Allikevel er det Guglielmo Marconi som prøvde forskjellige metoder til å overføre lyd uten kabler. Det var han som først tok i bruk trådløs forbindelse. På slutten av det 19. århundre foretok han testsendinger med lyd over radiobølger, basert på forarbeidet fra Maxwell og Hertz.

I 1901 var han den første som sendte elektromagnetiske bølger over Atlanterhavet. Det var til havs og i miltiær virksomhet radiooverføring ble tatt i bruk først.

Norge tok i bruk trådløs telegrafi i Lofoten rundt 1906.

De andre som kan kalles "radioens far", er utvilsomt en av de mange  oppfinnere som prøvde seg frem med denne nye teknologien; Lee De Forest, Ambrose Fleming, Reginald Fessenden og David Sarnoff

I 1902 var Reginald Fessenden den første som fikk elektromagnetiske bølger til å bære menneskestemmer. Han lå også bak den aller første formen for radiokringkasting. Julaften 1906 overførte han fiolinmusikk og poesi til skipstelegrafister flere kilometer unna.

Den som har fått mest betydning for den teknologien som benyttes i radio, er Edwin Armstrong som laget mottagere for radiokringkasting. Han var også oppfinneren for frekvensmodulasjonen, FM som skulle være en måte å kringkaste uten statisk støy fra motorer og lyn.

Pådriveren for å få radio ut til folket, er utvilsomt David Sarnoff. Hans tanker lød slik: "Jeg har i tankene en plan for en utvikling som kan gjøre radioen til en husholdningsgjenstand på samme måte som klaveret eller fonografen. Ideen er å bringe musikk inn i hjemmene pr. trådløs sending"

Dette skrev han i 1916 og få år senere ble hans tanker realisert.

Høsten 1920 åpnet verdens første radiostasjon for kringkasting. Det var KDKA som sendte fra Pittsburg i Pennsylvania.

De nærmeste årene eksploderte markedet og i 1926 kom det første stasjons-nettverket i USA. Det var RCA som etablerte dette nettverket og stasjonen fikk navnet NBC (National Broadcasting Company).

I løpet av de fire årene etter at KDKA startet sine sendinger, ble det etablert 530 stasjoner! Radioboomen hadde startet, noe som medførte kaotiske tilstander i eteren.

Idealet for USA var at enhver amerikaner som hadde råd, kunne etablere de radiostasjoner han ønsket. Men dette førte til svært uholdbare situasjoner i eteren.. Stasjonene skapte så kraftig interferrens slik at en regulering måtte til.

Dermed ble det innført konsesjonsplikt og med den konsesjonen fulgte det med frekvenser.

Den gode starten for amerikansk radio gjorde at radioen raskt ble en del av "The American Way of Life", radioen ble så populær og den er det fremdeles i dag.

Europa

I motsetning til friheten man hadde i USA, ønsket Europa en streng kontroll med de elektromagnetiske bølger. Kaoset som fantes i USA, ville Europa unngå.

Millitære myndigheter var bekymret over at noen sivile kunne bryte seg inn på deres trådløse forbindelser for å kringkaste musikk og meddelser. Dette forsinket utviklingen i Storbritannia.

Men i 1922 ble BBC, British Broadcasting Company stiftet og i 1927 ble BBC statseid og skiftet navn til British Broadcasting Cooperation og dannet forbilde for de andre statseide selskaper som ble etablert i Europa.

Selv om millitæret og telemyndighetene prøvde å forhindre etablering av kringkasting i Europa, var det etableringen av BBC som dannet grunnlaget for at andre land etablerte kringkasting. Høsten 1922 var også Frankrike, Tyskland, Belgia, Nederland og de skandinaviske land i ferd med å forberede innføringen av statlig regulert kringkasting.

Selv om tilstandene fra USA ble brukt for å få til statlig kontroll og eierskap i Europa, var det også politiske motiver som lå bak statlig eierskap. Europeisk radio ble nærmest propagandaradio.

Telegrafverket dro til London i 1922 for å se nærmere på hvordan "broadcasting" fungerte. Det var ennå ikke noe norsk ord for "broadcasting".

Tre år skulle gå før Norge fikk sine første radiosendinger. Både elektroindustri og radioamatører presset på , det gjorde også Telegrafverket. De krevde derimot at telemyndighetene skulle ta seg av "Broadcasting".

I motsetning til resten av Europa fikk vi en ordning som medførte kommersiell radiovirksomhet! Årsaken til at Norge gikk motsatt vei, var anspent økonomi etter 1. verdenskrig. Det gjorde sitt til at Telegrafverket ikke hadde råd til å bygge kringkastingstasjoner.

Kringkastingsselskapet AS fikk konsesjon av Handelsdepartementet. Den konsesjon var gyldig i fem år og de offisielle sendingene startet den 29. april 1925. Inntektene til driften skulle komme fra lisens, avgift på radiomateriell og reklame.

Styret i Kringkastingsselskapet bestod av EN representant fra Kirkedepartementet, resten var fra radioindustrien.

Kringkastingsselskapet bygget sendere følgende steder:

• Oslo
• Bergen
• Tromsø
• Ålesund

I tillegg hadde Oslo-senderen, følgende omformere:

• Porsgrunn
• Rjukan
• Notodden
• Fredrikstad
• Hamar

Av stasjoene utenom Oslo, var det bare Bergen som maktet produserte egne programmer i nevneverdig grad. Konsesjonsområdet ble utvidet i slutten av 1920-årene ved at sendere ble satt opp i Kristiansand, Stavanger, Trondheim og Bodø.

Norge fikk tilnærmet en kommersiell landsdekkende radio før 1930!

Men i 1933 ble det statlig kontroll også i Norge. Årsaken var at man var misfornøyd med administrasjonen og teknikken til Kringkastingsselskapet. Programmene var alt for dårlige, selv om de var "kommersielle".

[ NRK ]